Bharatanatyam var opprinnelig en tempel dans fra Tamil Nadu i Sør India, som er en av de vakreste og rikeste på kunst i Asia. Dans, musikk, drama og dikt spiller viktig rolle i denne kunsten. Bharatanatyam er mer enn 2000 år gammel. Den ble kalt Sathir, Koothu i gammel Tamilsk litteratur.

Ordet Bharata har i seg tre elementer;
Bhava; viser uttrykk
Raga; melodi
Tala; rytme
Det er dansen som vakkert blander de tre elementene som ordet.

Bharatanatyam er poesi i bevegelse, stammer fra Natya Shastra er skrevet av Bharata Muni.
Ifølge Natya Shastra, har klassisk dans tre distinktive deler og aspekt:

Nritta tilsvarer ren rytmiske dansebevegelser.
Nritya relaterer til sentimentalitet: rasa og psykologisk uttrykk: bhaava
Natya tilsvarer drama og inkluderer både Nritta and Nritya

I nyere tid blir denne dansen kalt Bharatanatyam og spredt blant Sørasiatiske folk. Bharatanatyam spiller viktig rolle i tolking av mytologi og brukes for å vise fortellinger om historiske hendelser i nåværende miljø.

Ofte forteller Bharatanatyam en historie og noen ganger gjør den ikke det, men forsøker i stedet å vekke følelser og å vise en stemning og har et budskap, noe å fortelle. Koreografer bruker dansen til å fortelle en historie eller å formidle en ide. Dansen fungerer sammen med musikken, kulissene og kostymene i en helhet som skal formidle et budskap.

Boka ‘Abhinaya Darpanam’ forteller: Spillerne stimulerer ham eller henne med mulig estetisk erfaring.
Med Abhinaya representerer man psykologisk status av spillerne i et drama eller i dans.
Den er mer og mer tatt i brukt i vanlige forestillinger.

Denne dansen er basert på den Sørindisk klassisk musikken Karnatic karakterisert av melodisk raga and rytmisk tala.

Med å skape Rasa mener man å gi estetisk nytelse eller å gi erfaring og glede når man ser en effektiv danseforestilling. Det er den estetiskfølelse publikum kommer i når de ser en effektiv presentasjon av kunst.
Som i enhver klassisk dans form, krever Bharatanatyam total hengivenhet, hard trening og full konsentrasjon. Grunntreningen på minimum 6 år kreves for å gjennomføre en full gjennomgang på scenen. Det kreves mestring av bevegelses teknikk for å oppnå grasiøsitlet, balanse, smidighet, kondisjon og en feilfri rytmesans.

Det er klassiske musikk instrumenter som Miruthangam, fiolin, fløyte blir brukt for å lage god stemningsmusikk sammen med vokal sang.